Årsrapport 2025 - JBF Bank og Forsikring Holding AS

Konsern og virksomhet
JBF Bank og Forsikring Holding AS («JBF Holding», «konsernet») er morselskap i et finanskonsern med bank- og forsikringsvirksomhet. Konsernet omfatter:

• JBF Sparebank AS (bankvirksomhet)
• JBF Forsikring AS (skadeforsikring), med datterselskaper JFG Eiendom AS, Rosenkrantzgate AS og Rosenkrantzgate 21 ANS

Se Note 38 Virksomhetssammenslutning for detaljer knyttet til omorganiseringen av konsernet.

Regnskapet er presentert i norske kroner, og alle tall er vist i hele tusen, med mindre annet er spesifikt angitt

Grunnlag for utarbeidelse av regnskap

JBF Bank og Forsikring Holding AS ble etablert som ledd i en omorganisering av forsikringskonsernet, ved at aksjene i JBF Forsikring AS ble skutt inn som tingsinnskudd i holdingselskapet. Transaksjonen er, i samsvar med IAS 27, regnskapsført etter kontinuitetsmetoden, slik at bokført verdi av egenkapitalen i JBF Forsikring på etableringstidspunktet er lagt til grunn som verdi på aksjene i holdingselskapet. Siden det første steget i omorganiseringen skjedde i forsikringskonsernet, er forsikring konsern benyttet for sammenligningstall.

Regnskapet for morselskap og konsern følger bankforskriften (Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak) § 1-4 bokstav b, dvs. IFRS som vedtatt av EU med de tilpasningene/unntakene som fremgår av forskriften. Med hjemmel i årsregnskapsforskriften er IFRS 17 ikke tatt i bruk i forsikringsdelen. Ved tidspunktet JBF Sparebank ble skutt inn i holdingforetaket som tingsinnskudd, har konsernet vurdert at konsernet ble bankdominert basert på det relative størrelsesforholdet i forvaltningskapital. På dette grunnlaget er bankforskriften lagt til grunn som mest hensiktsmessig rammeverk fra og med dette tidspunktet, og sammenligningstall er omarbeidet og presentert i tråd med dette formatet.

Nye standarder og fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2025

Det er ingen nye standarder eller fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2025 som har hatt en vesentlig påvirkning på konsernets årsregnskap.

IASB publiserte i april 2024 en ny standard, IFRS 18 Presentation and Disclosure in Financial Statements, som erstatter IAS 1 Presentation of Financial Statements. IFRS 18 gjelder for regnskapsår som begynner 1. januar 2027 eller senere, med krav om retrospektiv anvendelse og omarbeidede sammenligningstall. Konsernet vil frem mot implementering vurdere de konkrete konsekvensene for presentasjon og noteopplysninger for bank- og forsikringsvirksomheten.

Per balansedagen er det, utover dette, ikke publisert nye IFRS-standarder eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft, og som konsernet forventer vil ha en vesentlig effekt på bankens eller forsikringsforetakets finansielle stilling eller resultat når de tas i bruk.

Sammendrag av vesentlige regnskapsprinsipper

Konsolidering

Konsernregnskapet omfatter JBF Bank og Forsikring Holding AS (morselskap), JBF Forsikring AS, med tilhørende datterselskaper (JFG Eiendom AS, Rosenkrantzgate AS, Rosenkrantzgate 21 ANS) og JBF Sparebank AS. Konsolidering skjer linje for linje fra det tidspunkt kontroll oppnås og til kontroll opphører. Interne transaksjoner, mellomværende, renter, utbytter og urealiserte gevinster/tap elimineres.
JBF Sparebank AS er konsolidert inn fra og med 1. september 2025 i tråd med gjennomføringen av omorganiseringen (se Note 38 ). Sammenligningstall i regnskapet knytter seg utelukkende til JBF Forsikring konsern.

Tilknyttet foretak

Tilknyttet foretak innebærer at konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll over selskapet. Normalt er det betydelig innflytelse når konsernet har en eierandel på 20 prosent eller mer, med mindre det klart kan godtgjøres at dette ikke er tilfellet. Behandling som tilknyttede foretak oppstår fra det tidspunkt betydelig innflytelse etableres og til det opphører. Investeringen førstegangsinnregnes til anskaffelseskost og justeres deretter for endringen i konsernets andel av nettoeiendelene til det tilknyttede foretaket.

Inntektsføring

Renteinntekter og lignende inntekter

Renteinntekter og rentekostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost innregnes i resultatregnskapet ved bruk av effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Metoden innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyr. Dersom et utlån er nedskrevet som følge av verditap (inngår i steg 3), inntektsføres renteinntekter som effektiv rente, beregnet på nedskrevne forventede kontantstrømmer. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende.

Renteinntekter på rentebærende finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over ordinært resultat, samt virkelig verdi over utvidet resultat, måles også til effektiv rente og klassifiseres som renteinntekt.

Netto andre driftsinntekter

Realiserte gevinster/tap samt endringer i estimerte verdier på finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet, inkludert utbytte, medtas i resultatregnskapet under «Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter» i den perioden de oppstår. Utbytte fra investeringer resultatføres på tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.

Gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som tjenesten ytes.

I andre driftsinntekter inngår blant annet gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester.

Regnskapsmessig behandling av forsikringskontrakter

Forsikringstekniske avsetninger er beregnet av selskapets aktuar etter retningslinjer fastsatt av årsregnskapsforskriften for skadeforsikring. Forsikringspremier betales på forskudd.

Pr. 31.12 foretas en tidsavgrensning slik at den andelen av forfalt premie som vedrører neste år blir trukket ut og ført som forsikringsforpliktelser i balansen (premieavsetning). Samtidig inntektsføres foregående års avsetning. Det er ikke gjort kostnadsfradrag i premieavsetningen.

For meldte skader som ennå ikke er ferdig oppgjort, blir antatt uoppgjort beløp beregnet løpende og ved årets slutt avsatt som forsikringsforpliktelse i balansen (erstatningsavsetning). I tillegg foretas det på erfaringsmessig grunnlag avsetninger for skader som er inntruffet, men ennå ikke meldt til selskapet.

Påløpte erstatninger i resultatregnskapet fremkommer som betalte erstatninger i året, tillagt erstatningsavsetning ved årets slutt med fradrag av tilsvarende avsetning ved årets begynnelse. Avsetning til indirekte skadebehandlingskostnader (ULAE) inngår i erstatningsavsetningen.

Gjenforsikringsandelen av brutto erstatningsavsetninger regnskapsførers på grunnlag av beregninger fra selskapets aktuar, etter retningslinjer fastsatt av Finanstilsynet. Det foretas løpende konkret vurdering av nedskrivningsbehovet.

Avsetning for ikke avløpt risiko er avsetning til forventede erstatninger og skadebehandlingskostnader for fremtidige skadetilfeller som ikke anses dekket av remieavsetningen.

Avsetning til naturskadefond er avsetning av driftsoverskudd fra den obligatoriske naturskadeforsikringen som administreres av Norsk Naturskadepool. Avsetningen er klassifisert som

egenkapital i balansen.

Avsetning til garantiordningen er en lovbestemt avsetning som skal bidra til at forsikringstakernes krav bli oppfylt. Avsetningen utgjør 1,5 % av brutto premie siste 3 år. Avsetningen er klassifisert som egenkapital i balansen.

Det er ikke foretatt endringer i forutsetningene som er brukt ved måling av forsikringseiendeler og forsikringsforpliktelser.

Finansielle instrumenter - klassifisering

Klassifisering av finansielle instrumenter foretas på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.

Finansielle eiendeler klassifiseres som:

• Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost (AC)
• Finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi med verdiendring over ordinært resultat (FVTPL)
• Finansielle instrumenter over utvidet resultat (FVOCI)

Finansielle forpliktelser klassifiseres som:

• Finansielle forpliktelser til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
• Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost

Derivater og investeringer i egenkapitalinstrumenter

Konsernets likviditetsportefølje er klassifisert til virkelig verdi over resultatet iht. til den forretningsmodellen som styrer forvaltningen av likviditetsporteføljen (FVTPL). Egenkapitalinstrumenter som er definert som strategiske investeringer er klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Konsernet holder ingen derivatposisjoner for balansedagene som er inkludert i dette regnskapet.

Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter

For ordinære gjeldsinstrumenter bestemmes målekategorien etter formålet med investeringen. Gjeldsinstrumenter som inngår i en portefølje med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, skal måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter som inngår i en portefølje med formål om å både motta kontantstrømmer og foreta salg, skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI), med renteinntekt, valutaomregningseffekter og nedskrivninger presentert over ordinært resultat.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI) kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold (Fair Value Option/FVO). Renteinstrumenter i øvrige forretningsmodeller skal måles til virkelig verdi over resultat.

Ingen instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI) er utpekt til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet (Fair Value Option/FVO).

Valg av forretningsmodell

Banken har på visse vilkår anledning til å overføre utlån med pant i boligeiendom til Eika Boligkreditt AS. Utlån til og fordring på kunder, til både Privatmarkedet (PM) og Bedriftsmarkedet (BM), inngår følgelig i en portefølje som holdes med formål å kun motta kontraktsmessige kontantstrømmer i form av renter og avdrag, og måles derfor til amortisert kost (AC).

Boliglån som kvalifiseres for salg til Eika Boligkreditt AS klassifiseres til som virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (FVOCI).

Innlån og andre finansielle forpliktelser

Finansielle forpliktelser måles til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. I kategorien finansielle forpliktelser til amortisert kost inngår klassene innskudd fra og forpliktelser overfor kunder og rentebærende forpliktelser som sertifikat- og obligasjonsgjeld.

Utstedt ansvarlig lån har prioritet etter all annen gjeld, og innregnes og måles på samme måte som øvrig verdipapirgjeld. Øvrig finansiell gjeld måles til amortisert kost hvor forskjeller mellom mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader og innløsningsverdi fordeles over låneperioden ved bruk av effektiv rentes metode.

Finansielle instrumenter - målinger

Første gangs innregning
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige vilkår. Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi på handelsdagen ved første gangs innregning. Transaksjonskostnader som er direkte henførbare til etableringen av eiendelen/forpliktelsen medtas i kostprisen for alle finansielle instrumenter som ikke er klassifisert til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat.

Etterfølgende måling - måling til virkelig verdi
For alle finansielle instrumenter som omsettes i et aktivt marked benyttes den noterte prisen innhentet enten fra en børs, megler eller et prissettingsbyrå. For finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Slike verdsettingsmetoder omfatter bruk av nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige, henvisning til virkelig verdi av et annet instrument som praktisk talt er det samme, diskontert kontantstrømsberegning eller andre verdsettelsesmodeller. I den grad observerbare markedspriser er tilgjengelig for variabler som inngår i verdsettelsesmodeller, så benyttes disse.

Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre eiendelen er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).

Banken har vurdert virkelig verdi av utlån med flytende rente til å samsvare med nominelt pålydende, justert med tilhørende forventede kredittap på lånet (ECL). Dette begrunnes med at slike lån reprises tilnærmet kontinuerlig, og at et eventuelt avvik fra nominell verdi i en armlengdes transaksjon mellom informerte og villige parter vurderes å være uvesentlig.

Ved overføring av boliglån fra bankens egen balanse til boligkredittforetak vurderer banken om vilkårene for fraregning etter IFRS 9 er oppfylt, herunder om vesentlig risiko og avkastning knyttet til lånene er overført og om banken har beholdt kontroll. Fortsatt involvering foreligger når banken gjennom garantier, tilbakekjøps- eller refinansieringsforpliktelser, kredittrisikoeksponering eller andre kontraktsmessige rettigheter og plikter fortsatt er eksponert for variasjoner i de fremtidige kontantstrømmene fra de overførte lånene. Ved fortsatt involvering innregnes en eiendel og tilhørende forpliktelse i den utstrekning bankens gjenværende eksponering tilsier, målt slik at den reflekterer bankens fortsatte eksponering for endringer i verdien av og kontantstrømmene fra de overførte lånene.

Etterfølgende måling – måling til amortisert kost
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, måles til amortisert kost, og inntektene/ kostnadene beregnes ved bruk av instrumentets effektive rente. Amortisert kost fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer og direkte, marginale transaksjonskostnader som ikke direkte betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av slike kontantstrømmer neddiskontert med den effektive renten med fradrag for avsetning for forventede tap.

Etterfølgende måling – måling av finansielle garantier
Utstedte finansielle garantier vurderes til virkelig verdi, som ved første gangs regnskapsføring anses å være mottatt vederlag for garantien. Ved etterfølgende måling vurderes utstedte finansielle garantier til det høyeste beløp av mottatt vederlag for garantien med fradrag for eventuelle resultatførte amortiseringer og forventet tap beregnet etter reglene for nedskrivning av finansielle eiendeler.

Nedskrivning av finansielle eiendeler

Modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler omfatter finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader.

Et finansielt instrument som ikke er kreditforringet vil ved førstegangs balanseføring får en avsetning for tap tilsvarende 12-måneders forventet tap, og klassifiseres i steg 1. 12-måneders forventet tap er nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de første 12 månedene. Dersom kredittrisikoen, vurdert som sannsynligheten for mislighold over gjenværende levetid for en eiendel eller gruppe av eiendeler, er ansett å ha økt vesentlig siden første gangs innregning skal, det gjøres en tapsavsetning tilsvarende nåverdien, bestemt ved bruk av den effektive renten, av det tapet som er forventet å inntreffe over hele den forventede levetiden til eiendelen, og eiendelen skal reklassifiseres til steg 2. For utlån klassifisert i henholdsvis steg 1 og 2 beregnes renten basert på brutto balanseført verdi og avsetningen for tap er normalt modellbasert. Dersom det oppstår en kredittforringelse, skal instrumentet flyttes til steg 3 og tapsavsetningene settes normalt på individuell basis. For ytterligere beskrivelse av nedskrivningsmodellen henvises det til Note 6.

Konstatert tap

Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Banken fraregner engasjementet i balansen når det konstateres tapt. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte avsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i avsetningene samt over- eller underdekning i forhold til tidligere avsetninger resultatføres. Se Note 12 for ytterligere informasjon knyttet til totalt utestående beløp som er konstatert / fraregnet i balansen.

Finansielle instrumenter – fraregning og modifisering

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmer fra de finansielle eiendelene utløper, eller når foretaket overfører den finansielle eiendelen i en transaksjon hvor all eller tilnærmet all risiko og fortjenestemuligheter knyttet til eierskap av eiendelen overføres. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjellige fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanseført beløp resultatføres over ordinært resultat.

Overtagelse av eiendeler

Eiendeler som overtas i forbindelse med oppfølging av misligholdte og nedskrevne engasjementer, verdsettes ved overtagelsen til virkelig verdi. Slike eiendeler klassifiseres i balansen etter sin art. Etterfølgende verdivurdering og klassifisering av resultateffekter følger prinsippene for den aktuelle eiendelen.

Sikringsbokføring

JBF Konsernet benytter ikke sikringsbokføring.

Motregning

Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser motregnes og presenteres bare når konsernet har en juridisk håndhevbar rett til å motregne og når konsernet har til hensikt å gjøre opp på nettogrunnlag. Inntekter og kostnader motregnes ikke med mindre det kreves eller tillates i henhold til IFRS.

Valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.

Regnskapet presenteres i norske kroner, som er konsernets funksjonelle valuta.

Regnskapsmessig behandling av bygninger, faste eiendommer og varige driftsmidler

Alle eiendommer er eierbenyttet og balanseført til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger i henhold til IAS 16. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skille mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet.

Øvrige forpliktelser

Avsetning til forpliktelser blir foretatt når konsernet har en forpliktelse basert på en tidligere hendelse, det er sannsynlig at forpliktelsen vil bli oppgjort finansielt og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

Egenkapital

Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen består av aksjekapital, overkurs, annen innskutt egenkapital (fondsobligasjonskapital), garantiordningen, naturskadefondet og fond for vurderingsforskjeller.

Utstedte fondsobligasjoner er obligasjoner med pålydende rente, men banken har ikke plikt til å utbetale renter i en periode hvor det ikke utbetales utbytte, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt. Fondsobligasjoner møter ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32 og klassifiseres følgelig som egenkapital (fondsobligasjonskapital) i bankens balanse. Fondsobligasjonene er evigvarende, og banken har en ensidig rett til ikke å betale renter til investorene under gitte vilkår. Renter presenteres dermed ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon av egenkapital.

Hendelser etter balansedagen

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er tatt hensyn til i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet med utgangspunkt i kontantstrømmer fra operasjonelle -, investerings-, og finansieringsaktiviteter etter direkte metode. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter er definert som alle inn- og utbetalinger knyttet til utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, inn- og utbetalinger fra kortsiktige verdipapirer, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til den ordinære operasjonelle virksomheten. Investeringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra langsiktige verdipapirtransaksjoner, - samt investeringer i driftsmidler og eiendommer. Kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld og egenkapital er definert som finansieringsaktiviteter. Likvider omfatter kontanter og fordringer på Norges Bank, samt innskudd i andre banker.

Investeringer i datterselskap oppført i morselskapets balanse

Investering i datterselskaper føres til kostpris i morselskapets regnskap. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom det er et verdifall som ikke er forbigående. Nedskrivninger reverseres i den grad grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datterselskapene innenfor rammen av overskudd i eiertiden inntektsføres som «Inntekter av aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter». Eventuelt utbytte og konsernbidrag ut over dette behandles som tilbakebetaling av investeringen og reduserer investeringens bokførte verdi.

I henhold til årsregnskapsforskriften har selskapet valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.

Utarbeidelse av regnskap i overensstemmelse med IFRS krever at ledelsen i en del tilfeller tar forutsetninger, og må anvende estimater og skjønnsmessige vurderinger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende, og er basert på historiske erfaringer og forutsetninger om fremtidige hendelser som anses sannsynlige på balansedagen. Det er knyttet usikkerhet til de forutsetninger og forventninger som ligger til grunn for anvendte estimater og skjønnsmessige vurderinger. Faktiske fremtidige utfall kan avvike fra estimatene og forutsetningene.

Nedskrivning på utlån og garantier

For individuelt vurderte utlån og for grupper av utlån som er identifisert som usikre, foretas det en beregning for å fastslå en verdi på utlånet eller på grupper av utlån. Store og spesielt risikable, samt kreditt-forringede engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Lån til privatpersoner gjennomgås omgående ved tegn til mislighold og dersom de har en dårlig betalingshistorikk. Beregningen forutsetter at det benyttes størrelser som er basert på vurderinger, og disse påvirker godheten i den beregnede verdi.

Steg 3 nedskrivninger (individuelle nedskrivninger)

Dersom det foreligger objektive bevis på at en kredittforringelse har inntruffet for utlån vurdert til amortisert kost beregnes tapet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer diskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Estimering av fremtidig kontantstrøm gjøres på grunnlag av erfaringsdata og skjønn relatert til sannsynlige utfall for blant annet markedsutvikling og konkrete forhold for det enkelte engasjement, herunder erfaringsdata for låntagers evne til å håndtere en presset økonomisk situasjon. Ved verdivurderingen av nedskrivning på utlån hefter det usikkerhet ved identifiseringen av utlån som skal nedskrives, estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer, samt verdivurdering av sikkerheter.

Steg 1 og 2 nedskrivninger (statistiske nedskrivninger)

Engasjementer som ikke er individuelt nedskrevet, inngår i beregning av statistiske nedskrivninger på utlån og garantier. Nedskrivning beregnes på grunnlag av utviklingen i kundenes risikoklassifisering og tapserfaring for de respektive kundegrupper (PD og LGD), samt forventet konjunktur- og markedsutvikling (makroforhold). Se ytterligere beskrivelser i avsnittet Nedskrivningsmodell i banken i Note 6 . Den statistiske modellen for beregning av «Expected credit losses» (ECL) på engasjementene bygger på flere kritiske forutsetninger, herunder misligholdssannsynlighet, tap ved mislighold, forventet levetid på engasjementene og makroutvikling. På grunn av betydelig estimatusikkerhet er det krav til å vise sensitivitetsanalyser gitt endring i ulike parametere, og dette fremgår av Note 13 .

Virkelig verdi for finansielle eiendeler

Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke er notert i et aktivt marked (nivå 2 og 3) er verdsatt ved bruk av verdsettelsesteknikker, og slike verdsettelser vil være beheftet med usikkerhet. Verdsettelsesteknikker (for eksempel modeller) som er benyttet for å bestemme virkelig verdi er vurderes periodisk opp mot utvikling i verdi av lignende instrumenter, og gjennomførte transaksjoner i samme papir. I den grad det er praktisk mulig benyttes observerbare data, men på områder som kredittrisiko volatilitet og korrelasjoner må det benyttes estimater. Endring i forutsetningene om disse faktorene kan påvirke virkelig verdi på finansielle instrumenter.

Forsikringsforpliktelser

Bruk av estimater ved beregning av forsikringsforpliktelser gjelder hovedsakelig erstatningsavsetninger. Det benyttes estimater ved beregning av erstatningsavsetninger. Beregningsmetoder for forsikringsprodukter kan deles i to hovedgrupper; bransjer med kort og lang avviklingstid. Med avviklingstid menes hvor lang tid det går fra en skade inntreffer (skadedato) til skaden er meldt, utbetalt og avsluttet. Skadetyper med kort avviklingstid kan for eksempel være kaskoskader på motorvogner, mens skadetyper med lang avviklingstid for eksempel kan være personskader. Usikkerheten i estimatene av erstatningsavsetninger er størst for skadetyper med lang avviklingstid.

For bransjer med lang avviklingstid estimeres det endelige omfanget av inntrufne skader på bakgrunn av erfaring og empiriske data. Innen enkelte personbransjer kan det ta flere år før endelig erstatningsansvar er endelig oppgjør, dette vil spesielt gjelde forsikringsdekninger knyttet til ansvar som omfatter personskade.

Erstatningsavsetning består av RBNS (Reported But Not Settled), IBNR (Incurred But Not Reported) og ULAE (Unallocated Loss Adjustment Expenses). RBNS settes på enkeltskadenivå, og er basert på standardreserver eller skadebehandlers vurdering basert på tilgjengelige opplysninger knyttet til spesifikke skader. IBNR estimeres basert på anerkjente aktuarielle metoder. Det er i hovedsak varianter av Bornhuetter-Ferguson og Chain Ladder-metoder som benyttes. Bornhuetter-Ferguson benyttes i hovedsak for bransjer med lang avviklingstid, mens Chain Ladder benyttes i tillegg for bransjer med kort avviklingstid. For de fleste forsikringsbransjer i Norge vurderes det å være tilstrekkelig eksponering over en tilstrekkelig periode til å estimere et avviklingsmønster basert på eget datagrunnlag. Modellene benyttes som veiledende beregningsverktøy, som alltid er gjenstand for en rimelighetsvurdering. ULAE er selskapets estimat på den delen av framtidige kostnader knyttet til skadebehandling som ikke allokeres til den enkelte skader basert på konkrete forventinger om indirekte skadekostnader til den enkelte skadetypen. Det benyttes ikke neddiskonterte verdier for de regnskapsmessige forsikringstekniske avsetninger.

Risikostyring

Konsernets forretningsaktiviteter fører til at virksomheten er eksponert for en rekke finansielle risikoer. Det er en målsetting å oppnå en balanse mellom avkastning og risiko, og å minimere potensielle negative virkninger på det finansielle resultat. Det er etablert finansielle risikostyring i konsernet for å identifisere og analysere disse risikoene, samt å etablere passende risikorammer og -kontroller, og å overvåke overholdelsen gjennom bruk av pålitelige og oppdaterte informasjonssystemer. Selskapene i konsernet vurderer jevnlig de etablerte retningslinjene for risikostyring og systemet som er etablert for å sikre at endringer i produkter og markeder blir reflektert i risikorammene.

Ansvaret for konsernets risikostyring og kontroll er delt mellom styret og ledelsen. Styret vedtar mål og rammestruktur innenfor alle risikoområder, herunder retningslinjer for styring av risiko. Konsernsjef har ansvaret for konsernets samlede risikostyring. Alle beslutninger knyttet til risiko og risikostyring blir normalt fattet av konsernsjef i samråd med administrerende direktør i bank og forsikring. Alle ledere i konsernet har ansvar for å styre risiko og sikre god intern kontroll innenfor eget område i tråd med konsernets vedtatte risikoprofil.

Risikokategorier

Hovedrisikokategoriene for konsernet er:

Kredittrisiko bank

Banken tar kredittrisiko, som er risikoen for at motparten vil påføre banken et tap ved ikke å gjøre opp bankens tilgodehavende. Kreditteksponering er primært knyttet til utestående lån og gjeldspapirer. Det er også kredittrisiko knyttet til “off-balance” finansielle instrumenter som lånetilsagn, ubenyttet kreditt og garantier.

Se note 6-13 for vurdering av kredittrisiko.

Markedsrisiko bank

Banken er eksponert for markedsrisiko, som er risikoen for at virkelig verdi av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle instrumenter vil endres på grunn av endringer i markedspriser. Markedsrisiko er knyttet til åpne posisjoner i rente-, valuta og aksjeprodukter som er eksponert mot endrede markedspriser og endringer i volatiliteten til priser som rentesatser, kredittspreader, valutakurser og aksjepriser.

Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i styrevedtatt policy for markedsrisiko hvor det er satt rammer for eksponering innen ulike risikokategorier. Risikoeksponering og -utvikling overvåkes løpende og rapporteres periodisk til styre, ledelse og myndigheter via IRRBB – rapportering.

Markedsrisiko forsikring

Styret i JBF Forsikring AS har fastsatt strategi for kapitalforvaltningen. Målet er å balansere forventede forsikringsutbetalinger mot innbetalinger fra investeringene, og å plassere øvrige midler veldiversifisert for å oppnå god egenkapitalavkastning innenfor vedtatt risikovilje.

Markedspolicyen beskriver strategien og angir rammer for blant annet aktivaklasser, rebalansering, markeder, markeds- og renterisiko, kreditt- og kreditspreadrisiko, indeksavvik, største enkeltengasjement og valuta. Derivater, inkludert opsjoner, kan benyttes gjennom verdipapirfond godkjent av norske myndigheter, og separate derivatposisjoner brukes kun til risikoreduksjon.

Selskapets kapital forvaltes eksternt innenfor mandater som følger strategien. En forvalter har ansvar for samlet rapportering, med månedlige rapporter til ledelsen og kvartalsvis rapportering til styret og risiko- og revisjonsutvalget. Det gjennomføres månedlige eksterne beregninger av markedsrisiko, og SCR for markedsrisiko følges opp kvartalsvis med Solvency Tool. Markedsrisikoen anses som moderat når SCR for markedsrisiko utgjør 20–35 % av ansvarlig kapital, basert på simuleringer i ORSA som viser at selskapet er robust for videre drift innenfor dette intervallet.

Valutarisiko håndteres ved at internasjonale renteplasseringer valutasikres fullt ut, mens internasjonale aksjefond omregnes til norske kroner i den daglige verdsettelsen. Kredittrisiko begrenses gjennom krav til minimum rating for utstedere og reassurandører, samt tett oppfølging av fordringer.

Likviditetsrisiko Bank

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall, samt risikoen for at banken ikke klarer å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden øker vesentlig. I dette inngår også risiko for at banken ikke er i stand til å finansiere utlånsvekst.

Likviditetsstyringen tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetspolicy vedtatt av styret. Likviditetspolicyen gjennomgås minimum årlig. Bankens rammer og retningslinjer for likviditetsrisiko gjenspeiler bankens risikoprofil. Bankens innskudd består primært av innskudd fra privatkunder.

Se Note 14 for vurdering av likviditetsrisiko.

Likviditetsrisiko Forsikring

Likviditetsrisiko er risiko for ikke å ha tilstrekkelig likviditet til å dekke kortsiktig gjeld og løpende drift. JBF Forsikring følger likviditetsutviklingen på daglig basis, og har gode prosesser for å sørge for at selskapet til enhver tid har nok likviditet tilgjengelig til å møte sine forpliktelser. Selskapets finansielle eiendeler består i svært høy grad av likvide papirer og fondsplasseringer som vil realiseres ved et likviditetsbehov. Selskapets likviditetsstrategi innebærer at det til enhver tid skal være tilgjengelig likvide midler til å møte forpliktelser ved forfall.

Operasjonell risiko

Risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil i prosesser og systemer, feil begått av ansatte, eller eksterne hendelser. Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i policy for operasjonell risiko og internkontroll. Det gjennomføres risikovurderinger både på overordnet nivå, men også innenfor ulike prosesser som konsernet til enhver tid er eksponert for. Hendelser som har påvirket, eller kan påvirke lønnsomhet og/eller omdømme, følges systematisk opp. I tillegg til at det årlig foretas en omfattende gjennomgang av vesentlige operasjonelle risikoer og kontrolltiltak, foretar ledelsen en løpende vurdering av operasjonelle risikohendelser og iverksetter ytterligere risikoreduserende tiltak ved behov. Det foretas løpende rapportering av operasjonelle tapshendelser og internkontrollavvik til ledelse og styret.

ESG risiko

Risiko knyttet til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring (ESG) omfatter blant annet klimarisiko, og vurderes på tvers av konsernets bank- og forsikringsvirksomhet. Klimarisiko kan gi økt kredittrisiko og finansielle tap, både gjennom fysiske konsekvenser av klimaendringer (for eksempel ekstremvær og naturskader) og som følge av overgangsrisiko knyttet til endringer i regelverk, teknologi, markedsforhold og kundeadferd. For forsikringsvirksomheten kan dette blant annet påvirke skadefrekvens og skadeomfang, erstatningskostnader og prising, mens det for bankvirksomheten særlig kan gi utslag i kundenes betjeningsevne, panteverdier og verdifall i eksponeringer.

Risiko som er relatert til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring inngår i ESG risiko, deriblant også klimarisiko. Klimarisiko omfatter risiko for økt kredittrisiko og finansielle tap for som følge av klimaendringer.

Konsentrasjonsrisiko Bank

Konsentrasjonsrisiko er risikoen for at bank har en eksponering mot debitorer eller verdipapirer med liknende økonomiske egenskaper, eller fra kunder som er involvert i sammenliknbare aktiviteter der disse likhetene kan gjøre at de samtidig får problemer med å holde betalingsforpliktelsene sine, eller at verdiene svinger i takt slik at hvis en kunde får problemer vil potensielt mange kunder få problemer på grunn av likheten.

For å vurdere og styre konsentrasjonsrisiko vurderer banken følgende forhold ved utlånsporteføljen:

• Store enkeltkunder
• Enkelte bransjer (næringsgrupper med spesifikke utfordringer eller sykliske næringer)
• Geografiske områder
• Sikkerhet med samme risikoegenskaper (f.eks. avhengig av eiendomspriser)

Banken benytter samme metode som Finanstilsynet for beregning av konsentrasjonsrisiko for individuell- og bransje risiko. Banken har en ikke-uvesentlig konsentrasjon omkring engasjement til finansiering av eiendomsinvesteringer. Totalt 99,91 % (99,91 %) av bankens næringslivsengasjement har tilknytning til eiendomsselskaper og eiendomsdrift per 31. desember 2025. En betydelig del av denne kundegruppen består av borettslag, med antatt redusert risiko sammenlignet med andre typer lånekunder med eksponering mot eiendomsbransjen.

I tillegg vurderer banken konsentrasjonsrisiko knyttet til store enkeltengasjementer. Banken definerer store engasjementer som engasjementer som overstiger 10 % av bankens ansvarlige kapital.

Compliancerisiko

Compliancerisiko er risikoen for at selskaper i konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomiske tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. JBF vektlegger gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Styret vedtar compliance-policy som beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering. Det arbeides kontinuerlig med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelse og effektivitet i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk som påvirker driften skal fortløpende inkluderes i rutiner og retningslinjer.

Aktiviteten på compliance-området har vært stor i senere år, særlig knyttet opp mot kravene innen hvitvasking og GDPR. Konsernet har implementert spesifikke rutiner og retningslinjer for å sikre etterlevelse, og jobber aktivt for å opprettholde og videreutvikle de ansattes kompetanse på området.

Annen risiko

Annen risiko inkluderer strategisk risiko, eierrisiko og risiko i omgivelsene. Strategisk risiko er risiko for tap på grunn av at inntjeningen blir lavere enn forventet, men at dette ikke er kompensert gjennom lavere kostnader. Strategisk risiko kan oppstå fra endringer i konkurransebildet, regulatoriske endringer eller ineffektiv posisjonering i forhold til makromiljøet som påvirker driften til konsernet. Strategisk risiko kan også oppstå hvis man ikke evner å leve opp til målsatte strategier og/eller ikke klarer å effektivt gjøre grep for å justere avkastning lavere enn målsatt. Eierrisiko er risiko som oppstår som følge av å være eier i et selskap, for eksempel gjennom drift eller risiko for at ny kapital må tilføres. Risiko i omgivelsene vil i hovedsak være makroøkonomiske risikoer som for eksempel arbeidsledighet og utvikling i konkurshyppighet. Risikoen inkluderer også omdømmerisiko.

JBF Bank og Forsikring utgjør en tverrsektoriell finansiell gruppering med virksomhet innen både bank og forsikring. Konsernet er underlagt regelverket for kapitaldekning i CRR (CRD IV) og Solvens II, samt reglene for konsolidering i tverrsektorielle grupper.

Nedenfor følger en oppsummering av hvilke kapitalkrav selskapene i konsernet er underlagt:

• JBF Sparebank er underlagt kapitalkravsregelverket for banker (CRR/CRD), inkl. konsolidering av samarbeidende grupper
• JBF Forsikring AS er underlagt er underlagt Solvens II-regelverket.
• JBF Bank og Forsikring Holding er på solo-nivå underlagt kapitalkravsregler som om foretaket var bank (CRR).

På konsernnivå er JBF konsernet underlagt følgende regler:

• Regler om tverrsektorielle grupper, jf. forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper.
• JBF Bank og Forsikring Holding er på konsern-nivå underlagt kapitalkravsregler som om foretaket var bank (CRR), inkl. konsolidering av samarbeidende grupper.

Finanstilsynet har gitt JBF et midlertidig unntak fra at holdingselskapet skal omfattes av Solvens II på konsernnivå, i tillegg til CRR. Unntaket gjelder inntil Finanstilsynet har ferdigbehandlet saken om varig unntak/avklaring av konsernkrav. Konsernet er likevel fortsatt underlagt øvrige relevante kapitalkravs- og konsolideringsregler som beskrevet over.

Kapitaldekning JBF Bank og Forsikring Holding mor og konsern

Konsolidert kapitaldekning er beregnet for CRR-virksomheten, som inkluderer morselskapet, JBF Bank, samt forholdsmessig konsolidering av samarbeidende grupper som Eika Gruppen, Eika Boligkreditt og Kredittbanken ASA.

Investeringer i forsikringsvirksomheten er behandlet i henhold til CRR-artikkel 48, ved at aksjer i forsikring trekkes fra ren kjernekapital, med unntak for den delen som omfattes av 10 % frigrensen for vesentlige investeringer i finansiell sektor.

JBF Bank og Forsikring Holding AS benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Per 31. desember 2025 er kravet til bevaringsbuffer 2,5 %, systemrisikobuffer 4,5 % og motsyklisk kapitalbuffer 2,5 %. Kravet om ren kjernekapital er på 4,5 %, slik at samlet minstekrav til ren kjernekapital er 14,0 %. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et pilar 2-krav for JBF Sparebank på 1,7 % som må dekkes med minimum 56,25 % ren kjernekapital og minimum 75 % kjernekapital. Regulatorisk minstekrav til ren kjernekapital, inklusive pilar 2-kravet, er dermed 15,0 % på konsolidert i nivå. Konsernet mål om ren kjernekapitaldekning på konsolidert nivå er minimum 16,2 % per 31. desember 2025 inkl. management buffer.

CRR3 ble innført i Norge fra 1. april. Endringene fra regelverket for standardmetoden innebærer mer risikosensitive risikovekter enn i CRR2, særlig for lån med pant i eiendom, der belåningsgrad og verdsettelsesprinsipper får større betydning. Dette påvirker beregnet kapitalkrav og kapitaldekning.

Kapitalkrav etter Solvens II for JBF Forsikring AS

Soliditeten i forsikringsvirksomheten beregnes separat etter Solvens II-regelverket. JBF Forsikring benytter EIOPA sin standardmodell for beregning av solvenskapitalkrav og ansvarlig kapital.

JBF Forsikring sin soliditet er høy, med en Solvens II-margin på 218,4%

Regler om tverrsektorielle grupper

Kredittrisiko oppstår i hovedsak i bankens utlånsportefølje, men også knyttet til bankens beholdning av obligasjoner og sertifikater.

Konsernets maksimale eksponering fremgår i tabell under:

Måling av kredittrisiko for utlånsporteføljen
Sannsynlighet for mislighold brukes som mål på kredittkvalitet. Banken benytter samme modell for å estimere misligholdssannsynlighet som resten av Eika bankene. Nedskrivningsmodellen er beskrevet i avsnittet under.
Nedskrivningsmodellen beregner en misligholdssansynlighet per kunde som tilordnes en risikoklasse. Banken deler porteføljen inn i tolv risikoklasser, basert på PD for hvert kredittengasjement, se den underliggende tabellen:

Bankens portefølje inndelt etter risikoklasser og steg er presentert i Note 9 .

Nedskrivningsmodell i banken

Forventet kredittap (ECL) i steg 1 og 2 beregnes som EAD x PD x LGD, neddiskontert med effektiv rente. Eika har utviklet egne modeller for beregning av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Banken benytter seg av Eika sin løsning for beregning av eksponering ved mislighold (EAD), vurdering om et engasjement har hatt vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning og selve beregningen av forventet kredittap (ECL).

Definisjon av mislighold
Banken har definert mislighold i henhold til European Banking Authority sine retningslinjer for hvordan banker skal anvende misligholdsdefinisjon i kapitalkravsforordningen (CRR), samt presiseringer i CRR/ CRD IV forskriften. Det følger av disse reglene at en kunde vil bli klassifisert som misligholdt dersom minst ett av følgende kriterier er oppfylt

• Kunden har et overtrekk som både overstiger en relativ- og absolutt grense i mer enn 90 sammenhengende dager. For både PM- og BM-kunder er den relative grensen lik 1 % av kundens samlede eksponeringer.
  • For PM-kunder / retail-kunder er den absolutte grensen lik 1.000 kroner
  • For BM-kunder er den absolutte grensen lik 2.000 kroner
• Det er vurdert som sannsynlig at kunden ikke vil kunne innfri sine kredittforpliktelser overfor banken (unlikely to pay – UTP).
• Kunden er smittet av en annen kunde som er i mislighold i henhold til de to første kriteriene nevnt over.

Definisjonen av mislighold innebærer innføring av karensperiode som tilsier at kundene blir kategorisertsom misligholdt en periode etter at misligholdet er bragt i orden. Karensperioden er tre måneder etter friskmelding med unntak av engasjementer med forbearance-markering hvor tilhørende karensperioden er tolv måneder.

Eksponering ved mislighold (EAD)
EAD for avtaler i steg 1 består av utestående fordring eller forpliktelse justert for kontantstrømmer de neste 12 månedene og for avtaler i steg 2 de neddiskonterte kontantstrømmene for den forventede levetiden til avtalen. For garantier er EAD lik den utestående forpliktelse på rapporteringsdatoen multiplisert med en konverteringsfaktor på 1 eller 0,5 avhengig av type garanti. Ubenyttede kreditter har EAD lik utestående ubenyttet kreditt på rapporteringstidspunktet.

Forventet levetid på en avtale beregnes ut fra lignende avtalers historiske gjennomsnittlige levetid.

Avtaler som modifiseres måles fra opprinnelig innvilgelsestidspunkt selv om avtalen får nye betingelser.

Tap ved mislighold (LGD)
Estimat for LGD er basert på historiske tap i alle Eika-banker basert på ulike intervall av sikkerhetsdekning eller belåningsgrad. Modellene skiller mellom person- og bedriftskunder.

Personkunder

• Kunder med sikkerhet i fast eiendom

• Kunder med annen sikkerhet enn fast eiendom
• Kunder uten registrert sikkerhet

Bedriftskunder

• Kunder med sikkerhet
• Kunder uten sikkerhet

Verdien av sikkerheter er hensyntatt og baserer seg på estimerte realisasjonsverdier.

Sannsynlighet for mislighold (PD)
Bankens PD-modell er utviklet av Eika Gruppen. PD-modellen estimerer sannsynlighet for mislighold ved å estimere statistiske sammenhenger mellom mislighold og kundens finansielle stilling, demografiske data og betalingsadferd. For deler av porteføljen benyttes policykoder når kundens risiko ikke kan beregnes på ordinær måte, dette kan skyldes kundetype eller hendelse. Kunder med policykode overstyres til en risikoklasse med tilhørende forhåndsdefinert PD.

Modellen skiller mellom personkunder og bedriftskunder, og måler sannsynlighet for mislighold de neste 12 måneder (PD 12 mnd.). Modellen består videre av to undermodeller, herunder en adferdsmodell og en generisk modell, som vektes ulikt basert på tid som kunde og tid siden siste kredittsjekk. Den generiske modellen benyttes utelukkende i de tilfeller hvor kundeforholdet og tid siden siste kredittsjekk har vært kortere enn en forhåndsdefinert tidshorisont. Kun adferdsmodell benyttes dersom kundeforholdet og tid siden siste kredittsjekk har vært lengre enn en gitt tidshorisont. I alle andre tidshorisonter vil en kombinasjon av modellene benyttes. For ikke-gjenpartspliktige BMkunder vil det alltid benyttes en kombinasjon av modellene i de tilfeller kundeforholdet har vart lengre enn en gitt tidshorisont.

Adferdsmodellen angir PD 12 mnd. basert på observert adferd fra kundenes konto, transaksjoner og produktfordeling. Generisk modell angir PD 12 mnd. basert på offentlig informasjon. Generisk modell er utviklet av Dun & Bradstreet.

For bedriftskunder består den generiske modellen av fire undermodeller, herunder enkeltpersonsforetak (ENK), foretak der eier direkte hefter for gjeld (ANS/DA), øvrige foretak med innlevert regnskap og øvrige foretak uten regnskap. For personkunder består den generiske modellen av fem undermodeller, hvorav fire er delt opp etter kundens alder (18-26 år, 27-42 år, 43-65 år og 66+ år) og den siste består av personer, uansett alder, med minst en aktiv betalingsanmerkning.

Med utgangspunkt i PD 12 mnd, beregnes misligholdssannsynlighet over engasjementets forventede levetid (PD liv) med en migrasjonsbasert framskrivning, samt justeringer for forventninger til fremtiden (omtalt nedenfor). Modellene blir årlig validert og rekalibreres ved behov. Ved forringelse av modellenes kvalitet blir det utviklet nye modeller.

Vesentlig økning i kredittrisiko (migrering)
Vesentlig økning i kredittrisiko måles basert på utvikling i PD 12 mnd og levetids PD (PD liv) siden første gangs innregning.

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. mindre enn 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 0,5 % og PD liv > PD liv ini * 2

For engasjement som hadde opprinnelig PD 12 mnd. over eller lik 1 %, er vesentlig økning definert som: PD 12 mnd > PD 12 mnd. ini + 2 % eller PD liv > PD liv ini * 2

Det foreligger ingen karenskriterier med tanke på migrering, følgelig vil engasjementet bli tilbakeført til steg 1 dersom tilhørende PD endringer ikke lenger oppfyller kravene til vesentlig økning i kredittrisiko.

Det er i tillegg to absolutte kriterier som alltid definerer en vesentlig økning i kredittrisiko.

• Eiendelen er ikke kredittforringet, men det er gitt betalingslettelser i forbindelse med at kunden er i finansielle vanskeligheter.
• Eiendelen har et overtrekk på minimum 1.000 kroner i mer enn 30 sammenhengende dager.

Forventet kredittap basert på forventninger til fremtiden
IFRS 9 krever at framoverskuende informasjon inkluderes i vurdering av forventede kredittap.

Forventningene til framtiden er tatt hensyn til gjennom en makroøkonomisk regresjonsmodell for henholdsvis PM og BM som vurderer endring i sannsynligheten for mislighold (PD) i tre scenarier – basis (forventet makroøkonomiske utvikling, nedside (vesentlig økonomisk nedgangskonjunktur) og oppside (et scenario i høykonjunktur). For å predikere framtidig konkursnivå og misligholdsnivå i et basisscenario benyttes prognoser fra SSB for de til enhver tid gjeldende makrovariablene (uavhengige variablene).

Opp- og nedsidescenariet er utledet gjennom et gitt antall standardavvik positivt eller negativt utslag i makrovariablene sammenlignet med baisprognosen fra SSB. Ved vurdering av antall standardavvik utslag er det sett hen til Norges Bank og Finanstilsynets stresstester, sett i sammenheng med vektingen av scenariene.

Scenarioene er gitt følgende sannsynlighetsvekting; basis 70 %, nedside 20 % og oppside 10 %. I alle tre scenarioene antas misligholdsraten å vende tilbake til et langsiktig snitt mot slutten av en femårs prognoseperiode.

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå for personmarkedet. En faktor på 1,6 betyr at kundenes PD forventes å være 60 % høyere enn dagens PD. Tilsvarende betyr en faktor på 0,3 at PD forventes å være 30 % av dagens PD.

Tabellen viser makromodellens forventede misligholdsnivå i forhold til dagens misligholdsnivå for

bedriftsmarkedet.

I Note 13 fremkommer resultatene av utvalgte scenarioberegninger, blant annet forventet kredittap dersom henholdsvis makrofaktorene i nedside- og oppsidescenarioet var benyttet i beregningene.

Nedskrivninger i steg 3
Banken gjennomgår hele bedriftsporteføljen årlig, og store og spesielt risikable engasjementer gjennomgås løpende. Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt eller dersom de har dårlig betalingshistorikk. Ved estimering av nedskrivning på enkelt kunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling, og for engasjementer i bedriftsmarkedet også markedssituasjonen for kunden, aktuell sektor og markedsforhold generelt. Bankens nedskrivningsmodell tar foreløpig ikke hensyn til klimarisiko ved beregning av nedskrivninger. For engasjementer som vurderes for nedskrivning i steg 3 gjør banken en helhetlig vurdering av tapsrisiko, der også klimarisiko er en del av vurderingen. Muligheten for rekapitalisering, restrukturering og refinansiering vurderes også. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Kontantstrømmene estimeres som hovedregel over en periode tilsvarende forventet løpetid for den aktuelle kunden. Nedskrivningen beregnes i tre scenarioer; basis, oppside og nedside. Banken avsetter for tap i steg 3 dersom kunden er kredittforringet. Ved vurdering av tapsavsetningen hefter det usikkerhet ved estimering av tidspunkt og beløp for fremtidige kontantstrømmer inkludert verdsettelse av sikkerhetsstillelse. Det vises til Note 12 for oversikt over nedskrivning på utlån og garantier.

Definisjon av misligholdte/tapsutsatte engasjement i Steg 3
Alle engasjement klassifisert som misligholdt, i henhold til beskrivelse tidligere i Note 6 , rapporteres i steg 3. Dette innebærer også at det anvendes tilsvarende karenstid for engasjementer i steg 3 før de kan migrere til steg 2 eller 1.

2025

*Utlån til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

*Ubenyttede kreditter og garantier til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader

Antall dager i forfall regnes fra det tidspunktet et lån har overtrekk på 1% av kundens samlede eksponeringer eller 1000 kr eller mer.

Etter inngåelsen av ameta-avtalen med Boligbanken ASA har utlån under «Omsetning og drift av fast eiendom» og Tjenesteytende virksomhet» økt. Dette er godt sikrede utlån med lav belåningsgrad. Banken har 97,8 % utlån med sikkerhet i eiendom, 0,2 % i øvrige sikkerheter og 2,2 % uten sikkerhet. Dette gir en total sikkerhet på 9 052 millioner kroner og en netto eksponering for kredittrisiko på 281,6 millioner kroner.

Etter IFRS 9 er bankens utlån til kunder, ubenyttede kreditter og garantier gruppert i tre steg, basert på misligholdssannsynlighet (PD) på tidspunktet for innregning sammenlignet med misligholdssannsynlighet på balansedagen. Fordeling mellom steg foretas for det enkelte lån eller engasjement.

Tabellene under spesifiserer endringene i periodens nedskrivinger og brutto balanseførte utlån, garantier og ubenyttede trekkrettigheter for hvert steg, og inkluderer følgende elementer:

• Overføring mellom steg som skyldes endring i kredittrisiko, fra 12 måneders forventet kredittap i steg 1 til kredittap over forventet levetid i steg 2 og steg 3.
• Økning i nedskrivinger ved utstedelse av nye utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Reduksjon i nedskrivinger ved fraregning av utlån, ubenyttede kreditter og garantier.
• Økning eller reduksjon i nedskrivninger som skyldes endringer i inputvariabler, beregningsforutsetninger, makroøkonomiske forutsetninger og effekten av diskontering.
• Netto endring viser endring i tap eller engasjement som følge av innbetalinger/økning av saldo der lån ikke har skiftet trinn.
• Konstaterte tap

*) Netto endring viser endring i tap som følge av innbetalinger/økning av saldo der lån ikke har skiftet trinn.

Nedskrivninger på utlån

For individuelt vurderte utlån i steg 3 og for grupper av utlån som er identifisert som usikre, foretas det en beregning for å fastslå en verdi på utlånet eller på grupper av utlån. Beregningen forutsetter at det benyttes størrelser som er basert på vurderinger, og disse påvirker egnetheten til beregnede verdi. Nedskrivningsvurderinger gjennomføres hvert kvartal.

Nedskrivningsmodellen bygger på flere kritiske forutsetninger, blant annet misligholdssannsynlighet, tap ved mislighold og generell makroutvikling. Banken har gjennomført sensitivitetsanalyser på modellberegnede nedskrivninger som vises i tabell under. Tapsavsetningene i denne noten knytter seg til modellberegnede tapsavsetningene for engasjementer i steg 1 og 2, eventuelle tilleggsavsetninger og tapsavsetninger for engasjementer i steg 3 er holdt utenfor.

Bokførte nedskrivninger

Nedskrivninger i steg 1 og 2 som beregnet i nedskrivningsmodellen.

Scenario 1: Ingen påvirkning fra makromodell
Senarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en konstant "forventning til fremtiden". Det betyr at senarioet beskriver en forventning om "ingen endringer i økonomien" frem i tid. Scenarioet kan med fordel benyttes til å vurdere konsekvensene av framtidsforventningene i de geografiske områder eller bransjer, som har større justeringer.

Scenario 2: Full løpetid på alle avtaler
Senarioet behandler alle fasiliteter med full løpetid og simulere hvordan nedskrivingen vil endres hvis alle fasiliteter anvender kontraktuell løpetid. Nedskrivningsmodellen benytter ellers for steg 1 ett års løpetid og for steg 2 en gjennomsnittlig forventet løpetid ved beregning av nedskrivninger.

Scenario 3: PD 12 mnd. økt med 10 %
Endringen, som følge av en 10 % stigning i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved en isolert stigning i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordeling og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Scenarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 4: PD 12 mnd. redusert med 10 %
Endringen, som følge av et 10% fall i sannsynligheten for default senarioet, viser effekten ved et isolert fall i 12 mnd. PD. Effekten er en mulig endring i stegfordelingen og justering av ratingbånd til beregning på PD liv-kurven for kunder i steg 2. Scenarioet gjenberegner ikke PD liv som avledet faktor for ikke å ødelegge effekten ved isolert endringer av PD 12 mnd.

Scenario 5: LGD justert til å simulere 30 % fall i boligpriser
LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 30 %, noe som vil gi betydelige tap ved realisasjon.

Scenario 6: Forventning til fremtiden der nedsidescenarioet vektes 100 %
Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på nedsidescenarioet.

Scenario 7: Forventning til fremtiden der oppsidescenarioet vektes 100%
Scenarioet beskriver hvordan nedskrivningene vil se ut med en "forventning til fremtiden" kun basert på oppsidescenarioet.

Scenario 8: LGD justert til å simulere 20 % fall i boligpriser
LGD, tap gitt mislighold, er endret slik at det simulerer en nedgang i boligpriser på 20 %, noe som vil gi betydelig tap ved realisasjon.

Forpliktelsene inkluderer fremtidige rentestrømmer, og vil derfor avvike fra balansen, som kun viser nominelle beløp.

Konsernet sin renterisiko oppstår hovedsakelig fra banken sin utlåns- og innlånsvirksomhet. Videre er det renterisiko i forsikringsforetakets investeringsportefølje. Renterisiko er ett resultat av at rentebindingstiden for eiendel- og gjeldsside ikke er sammenfallende.

Banken har som strategi å ikke pådra seg vesentlig renterisiko innenfor den ordinære virksomheten, og bankens sine utlån og finansiering er derfor all hovedsak i flytende rente. Dette fører til en avgrenset eksponering mot endringer i markedsrente.

Alle forfalte premieinntekter fra direkte forsikring er inngått i Norge.

* Har også fått utbetalt styrehonorar for arbeid 2025 (som normalt betales i april 2026) ifm. uttreden av styret

Foretaket har tegnet styreansvarsforsikring, samt profesjonsansvar- og kriminalitetsforsikring for styrets medlemmer og daglig leder. Forsikringene dekker mulig erstatningsansvar overfor både foretaket og tredjepersoner.

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld, samt underskudd til fremføring.

Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidige skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen, eller som med overveiende sannsynlighet ventes vedtatt, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp.

Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner, med unntak av fondsobligasjoner hvor skatteeffekten av rentekostnaden føres i ordinært resultat og som blir resultatført.

Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel:

Grunnlaget for balanseføring av utsatt skattefordel ligger i en forventning om fremtidig inntjening som gjør at denne kan benyttes. Inntjeningen forventes å komme som følge av den ordinære driften.

Årets skattekostnad på ordinært resultat fremkommer slik:

Morselskap

Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel

Av utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak er innskudd i Norges Bank pr 31.12.2025 på 6,0 millioner.

Virkelig verdimålinger og -opplysninger klassifisert etter nivå.

Verdsettelsesnivå angir nivået på verdsettelsesmetoden som er brukt for å fastsette virkelig verdi.

I Nivå 1 er verdien fastsatt ut fra kvoterte priser i aktive markeder.

I nivå 2 er verdien utledet fra kvoterte priser, eller beregnede markedsverdier.

Nivå 3 er verdier som ikke er basert på observerbare markedsdata. Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapitalen i selskapet. Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt, basert på relevante verdsettelsesmetoder. Denne verdivurderingen blir vurdert opp imot sist kjente emisjons- og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen. Utlån med flytende rente er verdsatt til pålydende korrigert for nedskrivninger i trinn 2 og trinn 3 samt tillagt påløpte renter. Dette anses som beste tilnærming til virkelig verdi.

Rentebærende verdipapirer er klassifisert til virkelig verdi over resultat.

Investeringer i tilknyttet selskap

1. kvartal 2025 økte JBF Forsikring sin eierandel i Bien Sparebank ASA, forretningsadresse Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo, til 24,9 %. Investeringen ble således omklassifisert til aksjer i tilknyttet selskap. Bien Sparebank ASA hadde per kjøpstidspunktet en bokført egenkapital ekskludert fondsobligasjon på 676 millioner, hvorav JBF Forsikring sin andel av dette utgjorde 169 millioner. Merverdi på anskaffelsestidspunktet var følgelig 20,5 millioner, og denne avskrives over 5 år fra 1. februar 2025.

Videre økte JBF Forsikring sin eierandel i Bien Sparebank ASA til 29,99% i slutten av 4. kvartal 2025. Merverdi på dette kjøpet var 11,5 millioner som avskrives over 5 år fra 1. januar 2026.

Verdsettelsen av Eika Boligkreditt AS er basert på en vurdering av egenkapital i selskapet. Verdsettelsen av Eika Gruppen AS tar utgangspunkt i en verdivurdering av de enkelte selskapene som inngår i gruppen, og en samlet verdi for konsernet totalt, basert på relevante verdsettelsesmetoder. Herunder kjent transaksjon mellom Eika Gruppen AS og Fremtind. Denne verdivurderingen blir vurdert opp imot siste kjente emisjons og/eller omsetningskurs, hensyntatt bankens egne vurderinger av hendelser frem til balansedagen.

Avsetning for ikke avløpt risiko

Avsetning for ikke avløpt risiko er per 31.12.2025 vurdert til 0.

Brutto erstatningsavsetninger

For bransjer som har tilstrekkelig avviklingsstatistikk (privat kombinert, motorvogn, fritidsbåt, reise og ulykke) estimeres utviklingsmønstrene til a) betalte erstatninger og b) fastsatte erstatninger. Skadekostnaden pr. skadeårgang estimeres deretter ved en kombinasjon av Cape Cod metoden og Benktanders metode, som bruker de estimerte utviklingsmønstrene som forutsetning. Det endelige skadekostnadsestimatet er et middel mellom estimatene som fremkommer når man legger a) betalte erstatninger eller b) fastsatte erstatninger, til grunn for prediksjonen. Erstatningsavsetningen blir differansen mellom det endelige skadekostnadsestimatet, og allerede betalte erstatninger.

Forskjeller i verdsettelse

Erstatningsavsetning

Det såkalte beste estimatet for solvensformål er nåverdien av brutto erstatningsavsetning i årsregnskapet, diskontert med en risikofri rentekurve. I tillegg beregnes en risikomargin for solvensformål, som anses som en del av de forsikringstekniske avsetninger i soliditetsmålingen.

Premieavsetning

Premieavsetningen i årsregnskapet er uopptjent (fremperiodisert) premie. Premieavsetningen for solvensformål er et estimat på nåverdien av uavløpt erstatningskostnad og tilhørende skadebehandlingskostnader, fratrukket nåverdien av påregnelige fremtidige premieinntekter.

Kvantifisering av forskjeller mellom avsetninger i årsregnskapet og avsetningsestimater til solvensformål:

Forsikringstekniske avsetninger er 31.12.2025